Alma

Berget snakkar

Snakkar om meg

Her kjem han som hugsar

Og drøymer seg vekk

Til gyldne år, men åra går

Den første skal bli sist

Å herregud, du skulle berre visst

Ho for sørover likevel

Eg styrer maskin og sprenger fjell

Og kjenner 'ne I kvart et drønn

Ni til fem, i kjeledress, på lærlinglønn

Alma, du var elva og tindane

Alma, du var lauva og vindane

Eg ser det for meg so det var i går

Ho står i trappa med ciderboks og flammehår

Og vinkar til meg, Kom her bort

Og allting losna på en gong, det gikk so fort

Og eg fann leia, og eg fekk vind

Og eg fekk løyve, og eg kom inn

På den vågen han prata om

Skulle vare evig

Får en bli so dum?

Alma, du var saltet i tårene

Alma, du var blodet i årene

Og ånden din kvervla seg inn i min

Og augene dine beit fast i mine

Og slepp ikkje taket

Men heng igjen, og igjen

Alma