Tankespinnerens Smerte

Livstørst Kryp Stundom svimmel Det tomme blikk Mot en sjelløs Himmel En målløs grunn Som mødig sved Angsten puster tungt Bak den dypeste fred Fra denne stund Hvor alt føles jævelig Fra denne stund Hvor alt føles feil Stirre og tale Natten har gått i dvale Øve på gjerninger For at sannhet skal bestå I en gjenlydsløs ødemark Som er oppdratt til å misforstå Fra denne stund Hvor alt føles jævelig Fra denne stund Hvor alt føles feil Den fordømte tvang Å se seg selv smile falskt (i et jævla speil) Bak jernsmidde vegger Kontrasten mellom da og nå En gammel dyd som ingen Lenger kjenner navnet på Gjennom byens mørke skinn (løp i sirkler) Rundt egen forventning Klinge seg til den tapte sak Det er dødens tyst mellom alt og ingenting Prøver å lære Å sette spor Ting er aldri Slik man tror På offerets alter Der hvor flokken støter ut Du som alle kan unnvære Ulykkesfuglens siste overlast Det som best i motgang læres For å gi liv til en beksvart avgrunn Og forme den i eget bilde