Æ og min elskede

I et eventyrland mot det evige nord

Der hav møt himmel og fjell møt fjord

I en verden så liten, men enda så stor

Bor æ og min elskede

Bak blånanes tinda og holma og skjær

Og blankskurte svaberg og vindskeive trær

Kjente vi to at hjemme va akkurat her

Æ og min elskede

Sjøl om høsten e hustrig og vinteren e lang

Og sommeren kommer sånn anna kvær gang

Fant vi tid te kværandre og ord te en sang

Æ og min elskede

 

Om det e aldri så smått, stort sett har vi det godt

Skjønt, det hend at vi drøm litt om rikdom og slott

Og gløm førr ei stund alt vi tross alt har fått

Æ og min elskede

Og vi veit jo det begge, det e som det e

Den som lev får se, det som skjer det får skje

Men det e nu det må skje, førr det e nu vi e te

Æ og min elskede

Så mens høsten følg sommer, og vinter bi vår

Og fortida kviskra at alt førrgår

E vi glad før kvær eineste time vi får

Æ og min elskede