Ugress og Villskudd (feat. Jørgen Nordeng)

Æ vill kvile blant villskudd

I stille og storm

Utstøtt og forakta

I sin vakraste form

Torna og nesle, så brennende sterk

Tusenfryd, og løvetann e og skaperverk

Æ e som dæ

Ja du e faktisk som mæ, mæ, mæ

Æ vil kvile blant ugress

I måneskinn

Der villskuddet trives

Når vinteren sett inn

Svøpt i et teppe så hvitt og fint

Når frosten bit dæ hardt i kinnan din

Der du går tur med kjæresten din

Som e så fin så fin så fin

La mæ kvil der brennesla nesla sæ og folk syns det e heslig

Før de e redd før å brenn sæ og få et visittkort som svir

Og bia summa rundt ryllika, fyllika sitt i enga

Og senda ei flaske rundt i sirkel førr å gløm at de slit

Der kor geitrams slår ut i blomst, springa ut sine knoppa

Og farga hele åssida rosa når de kjenn det blir vår

Og vaia stolt i vinden og ikke lar sæ knekk av nokka

Men kommer tilbake uanfekta hvert jævla år

Æ vil kvile blant ugress

Der føglan søng

Der villskuddet trives

Der æ knela i mi bønn

Der vil æ være i tilgitt ro

Der sola hilse blidt

Det går bra med oss to

Og et teppe av lauv gynge stille med

I fred, fred, fred

Æ vil kvil i fred blant de utstøtte, de utsatte, de innsatte

Tollera, fariseera, tatera og freaks

Fremmede fugla, velfungeranes narkomane

Parkeringsvakta som nån synes at det e umulig å lik

Der æ kan spir og gro og voks sterk som et løvetannsbarn

Som e utdelt en skjebne, men som gjør det han kan

Og ikke e redd for å ta det helt opp te øverste plan

Og vis fingern sin til alt det og de som ødela han, førr faen