Raabjørn Speiler Draugheimens Skodde

Langt der borte I mørket

Gjennom tretopper der månelys driver

Langt der borte I all tåke

Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser

Når nattemørket har senket seg over

Ekkoene fra deres grufulle jamring

Endel stø du kan høre

I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider månelyset I flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk