A Slakte Gud

Jeg lette i asken og fant

Rester av liv som døde her

Slik de skal do igjen

Vi venter nå tålmodig

Over tåketinder og gammel jord

Seilende på nattens skyer

Spottende på liv uten hjem

Tålmodig i vente på Hans komme

For så å fare, og aldri komme igjen

Tindrende øyne I et håpefullt blikk

Slokkes fort fra brennende varme til is

Når sverdet står dypt I kjøttet

Og sårende aldri gror

Slik jeg har lidd under menneske tronen

Den som skal legges i grus

Med det hat skal jeg hevne de tider

Då mennesket var dødelig

Og jeg vandret blandt dem

Fra dunkle rike

Under frosthimmelens natte mørke

Bringes død med hver en Satans skrømt

Når svarte-hjems sønner kommer ridende

Til vårt oppdrag endelig er fullfort

Så vår fryd og fred er uten ende

Over de sjeler av Guds lys